Dugnad på sitt beste

En dugnadstur til Risør

I dag er jeg kledd etter beste evne for tur til Risør med en av Dugnadens sjåfører; gode sko og tykk genser. Jeg skal nemlig være med Morten til Risør for å levere 14 paller med dopapir. Litt forsinket kjører Morten lastebilen inn til rampa for lessing og begynner å kjøre pallene inn i bilen fra lageret på Nøtterøy. Dette har han gjort før! Med mobilen i den ene hånda, og kaffekoppen i den andre, manøvrerer han trucken rundt som om dette er det enkleste i verden.Dopapir til Risør

Så er vi klare for ombordstigning – praktisk talt. Jeg må klatre opp og inn i lastebilens førerhus og føler meg litt klumsete idet jeg slenger meg ned i passasjersetet. Og her inne er det digert! Siden dette er første gang jeg får sitte i en lastebil, kikker jeg imponert rundt på alt utstyret og plassutnyttelsen. Her finnes køyeseng, kjøleskap, kaffetrakter, tv … Ikke ulik min lille studenthybel i Oslo i sin tid.

Mens Morten setter kursen sørover, forteller han villig om bilen og hvor viktig det er at den er ren og pen. Jeg lurte veldig på hvorfor han kjører rundt i bare sokkene, men det forklarer den saken. Her er det ikke lov med møkkete støvler.

Regnet pisker på ruta, men det er veldig koselig å sitte her inne og drikke kaffe og skravle. Vi snakker også om de vi skal levere alt papiret til. 9. klasse på Risør Ungdomsskole skal til Polen i 10. klasse – en reise som dette trinnet foretar hvert år. Og hvert år bestiller de masse Mykt Toalettpapir fra Dugnaden.no. De vet at dette er en suksess – dette kan de. Jeg spør om vi kanskje kunne fått de til å selge andre produkter, kjeks, kaffe, te … Men Morten forteller at Mykt Toalettpapir liksom er øremerket Polenturene til denne ungdomsskolen.

Etter litt forsinkelse på grunn av veiarbeid i sørlandstunnelen, ruller vi endelig inn til bestemmelsesstedet. Det ligner nærmest et gammelt bussbygg. Veggene er fulle av graffiti, og det lukter litt surt her inne. Går man videre rett gjennom, kommer man til en kirkegård. Men siden det øser ned ute, er dette et fint sted å parkere og å levere dopapir.

Vi blir møtt av et 20 talls voksne og noen barn, og jeg føler meg litt stolt av å jobbe i Dugnaden. Idet jeg stuper ned fra setet, med avstanden nedDopapir til Risør 2 til bakken sterkt undervurdert, er jeg glad for at jeg får lov til å være med på dette. Jeg merker fort at dette ikke er nytt for de fremmøtte. En imponerende og effektiv logistikk settes i gang. En mamma er dedikert registrering av de som henter, og en pappa ordner det slik at alle får det de skal ha. 825 sekker med dopapir lesses av bilen, og pallene settes i sirlige rader. 68 elever skal nå ha 12 sekker hver og foreldre og barn kjører fortløpende opp og henter sin del.

Dette går unna!

En av foreldrene skryter av opplegget – og av Dugnaden.no. Ved å gjennomføre noen runder med denne dugnadsordningen, vil klassen tjene nok penger til å få en super tur til Polen. Dette er høydepunktet på ungdomsskolen og en fin avslutning for klassen før videregående.

– Tenk hvor mange vafler vi måtte stått og stekt for å tjene like mye, forklarer hun. Det kan jeg vel si meg enig i at høres fryktelig slitsomt ut.

Selv om klokken nærmer seg frist for henting, er det fortsatt en del sekker igjen. Dette er ganske vanlig, fortelles det. Det er dessverre alltid noen som ikke henter sin del av papiret. Morten og jeg pakker sammen, tomme paller blir lesset på igjen, plast pakkes sammen og jeg kravler litt sliten opp i førerhuset. Mens vi er ferdig med vår del, er dette starten på en dugnadsinnsats hos 9. klasse på Risør Ungdomsskole. 68 ungdommer drømmer om en Polentur, som bare er 12 sekker med dopapir unna.

Therese, Dugnaden.no, 10. september 2015